|
|
 |
|
|
|
|
|
|
Kaffen ble først oppdaget i det området som i dag er Etiopia. En gammel legende forteller at det var gjetergutten Kaldi som så at geitene ble svært aktive etter at de hadde spist bærene fra en busk. Kaldi spiste selv bærene og fant ut at de gav han ny energi. Og etter dette spredte nyheten seg i området. Munkene tørket bærene og fraktet dem til fjerntliggende klostre der bærene ble lagt i vann igjen. Munkene spiste bærene og drakk vannet for å få mer våken tid til bønn. Kaffen ble fraktet fra Etiopia til Jemen, og derfra videre til Tyrkia der man for første gang brant kaffebønnene, knuste dem og kokte dem i vann. Før dette (fra år 700) ble ikke kaffe sett på som en smakfull drikk, men dette endret seg når man brant kaffebønnene (mellom år 1000 og 1200). For muslimene ble kaffen en religiøs drikk som fulgte dem til India, Nord-Afrika og det østlige middelhavsområdet.Men araberne passet godt på kaffen. Det var ikke tillatt å frakte kaffebønner ut av landet før de var soltørket eller kokt. På grunn av dette kom det visstnok ingen kaffespirer utenfor Afrika eller Arabia før på 1600-tallet. Verdens første kjente kaffebutikk var Kin Han i Konstantinopel. Byen fikk i løpet av få år flere hundre slike butikker etter hvert som kaffen ble en del av det sosiale livet. Kaffehusene i Tyrkia ble kjent som "De vises skole" på grunn av de lærerike samtalene man kunne delta i. I 1511 ville guvernøren i Mekka, Khair Beg, forby kaffe fordi han mente det kunne føre til opprør mot han. Da sultanen fikk høre om dette, erklærte han kaffen hellig og fikk guvernøren henrettet. Kaffen kom til Europa gjennom kjøpmennene i Venezia i 1615, men det var britene som først omfavnet drikken i stort omfang. Drikken fikk kraftig kritikk fra den katolske kirken. Det var mange som mente at pave Clement 8. burde forby kaffen som en djevelsk drikk og trussel fra de vantro. Heldigvis var paven allerede en svoren kaffedrikker, og kaffen fikk sin velsignelse. Englands første kaffehus var i Oxford i 1650, og trenden spredte seg raskt til London der det i løpet av få år var flere hundre kaffehus. Det franske hoffet fikk kaffe gjennom ambassadøren fra det ottomanske riket rundt 1669. Men solkongen Ludvig 14. foretrakk faktisk varm sjokolade. I Paris ble kafeene samlesteder for de revolusjonære som igjen førte til monarkiets fall. Kaffen ble svært populær i Europa på 1600- og 1700-tallet. Det var faktisk flere kaffebutikker i London enn det er i dag. Det var de engelske kaffehusene som begynte med en liten tinnkopp med påskriften "To Insure Prompt Service", eller TIPS. Også i England ble kaffehusene sett på som lærerike steder, og de ble kalt pennyuniversiteter, man kunne få en god utdannelse for prisen av en kaffe. I 1674 ble kaffen en del av kvinnekampen i London. Mennene var aldri hjemme når man trengte dem, de moret seg heller på kaffehusene. Året etter prøvde Charles 2. å forby kaffehusene fordi han så på dem som arnesteder for revolusjon, men protestene førte til at forbudet bare varte i 11 dager.  I Tyskland ville man forby kvinner å drikke kaffe fordi man trodde det ville føre til sterilitet. Denne bevegelsen fikk blant annet motstand i Bachs kaffekantate i1732, en ode til kaffen. Fredrik den store ville forby import av kaffe i Preussen i 1775. Folk skulle heller drikke øl for å styrke økonomien. Etter kraftige protester endret han mening. Hollenderne smuglet en kaffeplante ut av den arabiske havnen Mokka. De startet produksjon i 1690 i koloniene Ceylon (Sri Lanka) og Java. Ordføreren i Amsterdam sendte et lite kaffetre i gave til Ludvig 14. i 1714. Dette treet ble plantet i kongens botaniske hage (Jardin des Plantes). Derfra var det en kaptein i det franske infanteriet, Gabriel Mathieu de Clieu som tok med seg en liten kaffeplante på den lange sjøreisen til Amerika. Men dette var ikke helt problemfritt. Først måtte han stjele kaffeplanten fra kongens hage. Deretter ble skipet angrepet av sjørøvere og kom inn i en kraftig storm som førte dem i feil retning. Dette førte til rasjonering av vannet, men kaffeplanten overlevde. Den lille planten kom til øyen Martinique, fikk væpnet vakt (planten, ja) og i 1777 var det omtrent 18 millioner kaffetrær på øyen. Brasil ville også ha en del av kaffeindustrien som hollenderne og franskmennene nøt så godt av. I 1727 måtte Francisco de Melo Palheta mekle i en grensekonflikt på Fransk Guyana. Han inneledet også et forhold til guvernørens hustru, og av henne fikk han en liten bukett ved en offisiell middag. Men inne i buketten hadde den utro guvernørhustruen gjemt kaffespirer. Dette skal ha vært starten på verdens største kaffeimperium, og takket være Brasil var ikke lenger kaffe en drikk bare for eliten. Alt dette begynte med en liten plante fra Mokka. Verdens første koffeinfrie kaffe ble oppfunnet i Tyskland i 1903. Pulverkaffen kom på markedet i 1909. Nestlé kom på markedet da Brasil ønsket en løsning på overskuddet i kaffelagrene i 1938. Resultatet var frysetørket kaffe. I 1956 kom reklame-TV, men reklamepausene var for korte til at man kunne lage en kopp te. Heldigvis var de akkurat lenge nok til en kopp Nescafé. Som motsvar fikk man også teposen. Den første espressomaskinen ble oppfunnet i Frankrike i 1822, men den ble videreutviklet og produsert i Italia. Den moderne espressomaskinen krediteres italieneren Achillas Gaggia i 1946. Gaggia startet også en trend da han åpnet en mokkabar i Soho på 1950-tallet. Den moderne kaffebaren var født. Under den andre verdenskrig var det flere latinamerikanske land som inngikk en avtale for å fordele eksportkvoter og sikre at alle fikk en del av kaffemarkedet. Men det var først i 1962 at man fikk i stand eksportkvoter på verdensbasis, da med hjelp av FN. Avtalen gjaldt fem år, og 41 eksportland og 25 importland ratifiserte den. Avtalen ble forhandlet på nytt i 1968, 1976 og 1983, men ikke i 1989. Dette førte til at kaffeprisen stupte. Deretter sviktet avlingen flere steder, blant annet i Brasil på begynnelsen av 1990-tallet, og dette igjen førte til at prisen steg dramatisk. |